Å være tro mot seg selv
En vanlig årsak til å ta kontakt med en psykoterapeut, er en følelse av meningsløshet, at man kjenner seg sliten, nedstemt, usikker, har valgt feil i livet mm. Kanskje kjenner man på at man lever på kompromiss med en selv, eller har en nagende uro. Kanske "de-presser" man sider ved seg selv slik at man mister kontakt med det levende, gledesfylte, energiske ved seg selv, og isåfall kan det tunge, triste eller tomme i en selv være mest framme i personligheten.
Gjennom formingen vi alle går gjennom i familie og barndom, tilpasser vi oss gjennom å utvikle en overlevelsespersonlighet. Parallelt så må vi frakoble oss mer eller mindre fra oss selv. For eksempel ved å fortrenge følelser som ikke aksepteres av en forelder.
Innenfor terapiens beskyttede rammer kan man slippe den sosiale masken vi alle bærer. Vi kan utforske overlevelsespersonligheten, og våge å slippe til ulike andre sider ved en selv, som en på et tidspunkt har lært må fortrenges, benektes, sendes bak i skyggen vår, så vi ikke lenger kan se den. Men gjennom å integrere og bli kjent med alle sider ved en selv, blir tilværelsen rikere, kontakten med følelsene dypere, fargene mer nyanserte. Og det blir etterhvert mer klart hva man føler, hvem man dypest sett er og hva man trenger og vil. I Psykosyntese språket, er dette den personlige psykosyntesen.
Når man er mer i kontakt med seg selv, og lever i tråd med egne verdier, så klarer man bedre å lytte innover, til den lave hviskende stemmen, som vet akkurat hva som er rett for deg. Denne stemmen, som er blitt overdøvet av all støyen der ute, kan ha mange navn, men den kan gjerne kalles sjelens stemme, eller din intuisjon, og denne forsøker å komme til orde slik at du lever ditt unike potensiale. Å lytte til sjelens lave røst, og skape det livet den kaller deg til, er det vi i Psykosyntesen kaller Transpersonlig psykosyntese.
Jeg anser meg som svært priviligert som får følge andre i deres reise med å bli mer tro mot seg selv.